Markens Bataljon er Bergens nest eldste buekorps og ble stiftet 3. juni 1854 - mer informasjon her

 

Korpset hadde samlingsplass i Hospitals-engen, og hadde utmarsjer til Isdalen. Den første fanen korpset fikk, var en hvit lerretsfane. Markens var til tider et kårdekorps, men også til tider et bajonettkorps.

 

Fra 1888 til 1893 var Carl Hardus Olsen sjef, og regnes som en av Markens store sjefer. På slutten av 1800 tallet ble det kalt Markens Compagni, selv om korpset var stort.  I 1904 er det Alfred Thorstensen som er sjef, og det blir holdt en lang fellesutmarsj sammen med Skansens. Året etter avdukes en ny fane, og det blir en fane som danner standarden for mange faner i ettertid; en rød fane i silke med to kjempende vikinger og inskripsjonen Markens Bataljon i gullskrift. Det blir også skrevet en egen sang til faneavsløringen.

​

I 1909 er det gutter fra hovedsakelig Nonnesæterkvartalet som bringer korpset på fote igjen. En liten nedgangsperiode kommer igjen, men korpset tar seg opp igjen, og i 1920 er offiserene oppmarsjert foran Lungegaarden skole. En mer struktur på korpset skjer i 1921, da blir lovene skrevet. Det blir også arrangert en landtur til Fyllingsdalen, som på det tidspunktet var et langt reisemål. Det ble også i den forbindelse laget en egen landtursplakat.

​

I 1923 og 24 er det Hilmar Kjærland som er sjef, han er for øvrig en av stifterne av Bergen Sparta. På slutten av 20 tallet kommer dessverre den 3.dje nedgangsperioden vi kjenner til, men heldigvis er det en ny giv for buekorps på 30 tallet, dette gjelder over hele byen, da er det opplever søndagskorpsene et stort oppsving. Det er altså Conrad Martin Larsen som er sjef i 1933 som står i spissen for å stable på beina korpset igjen. Han får god hjelp av bla. fru Kjærland fra Damegarden. Tidene har også forandret seg litt siden 20 tallet, det er bla. krav at alle buekorpsgutter skal ha langbukse, skottelue og rifler. Dette året var et aktivt år, både med lotteriet, trebekledning på byfjellet og landtur til Nordre Erdal. I 1934 er det verdt å merke seg 2 ting; det ene er korpset går til anskaffelse av hefte for oppvisnings øvelser, det andre er at det første nummer av Markegutten kom ut. Det er vanskelig i dag å forestille seg hvilket arbeid det var å få lage og utgi et slikt blad, og det kostet redaktør Edvard Nilsen personlige store utgifter. Det kom ut 2 påfølgende utgaver i 1935 før bladet måtte gå inn. Det var ellers en del muntre landturer i disse årene, til Nordre Erdal med Aksebåten i 1934 og i 1936 til Sunfjordheimen ute ved Morvik. På det tidspunktet var det slik at bydelen nærmest var folketom da korpset dro, alle ville være med.

I 1935 deltar korpset på Drott`s idrettstevne og i 1937 blir logoen, eller medlemsmerke laget. Dette året innkaller Løvstakken Jægerkorps til en sammenslutning for alle søndagskorps.  Markens er godt representert i dette arbeidet, som munner ut i en fotballturnering og oppvisning i 1938. I 1939 får korpset en ny fane, som blir avduket 17.mai, og denne fanen holder seg meget godt i mange år fremover. Da krigen kommer til Norge, blir effektene raskt gjemt bort. I jubileumsboken vil det bli et eget avsnitt som omhandler skjebnen til flere Markegutter under krigen. Det var mange buekorps som opplevde at effekter hadde gått tapt under krigen, men Markens Bataljon var et av de ”heldigere” korpsene. Det var derfor et av de få korpsene som gikk under frigjøringsdagen den 8. mai 1945, og vi har en ”rørende” beretning fra den dagen.

1945  går med på å reorganisere korpset, noe som heldigvis lyktes, og møtene fant sted hos Jørgen Knudsen på Asylplass. I 1947 deltar korpset på buekorpsenes dag og det blir en landtur til Sunnfjordheimen. Året etter blir det en fellesmarsj med Nøstets bataljon. Det blir også overrekt 70 rifler til korpset, med gamlekarene og musikkforeningen Skald  tilstede.

I 1949 blir det feiret et storstilt 90 års jubileum, og dette danner standarden for flere fremtidige jubileum. Hele strøket var pyntet, og det var bekransning av graver, og soldatfest. Det var også musikkorps og stor tilslutning av gamlekarer. På festplassen var det taler og mange flotte gaver, også telegram fra Kongen. Det ble også gitt ut et jubileumsnummer av Markegutten det året.

I 1950 stiller Markens med en imponerende hellebardgarde, for å  gå  først i 17. mai toget, med over 100 på linje. Året etter er det landtur til Stord sammen med Ladegaarden og Sydnæs.

I 1952 er det Johan Steffensen lager trommemarsjen for Markens Bataljon, og samme året vinner fanebærer Johannes Aase en fanebærerkonkurranse arrangert av 17.mai komiteen.

I 1953 er det Jan Vatne som er sjef og adjutant Per A Pettersen blir senere Brann spiller på 60 tallet.

100 års jubileumet i 1959 var godt planlagt på forhånd, og korpset har en stor oppslutning. Sjef dette året er Willy Rolland.  Dette blir et storstilt jubileum med masse gratulanter og gaver. Dagen avsluttes med jubielumsfest i Håndværk og Industriforeningen. Dagen etter kom den berømmelige karikaturtegningen av Audun Hetland på trykk i BT; Markegutter og Markejenter! Ligg dokkar sammen og gjørr nokke for korpset.

Det blir en liten nedgangsperiode etterpå, men korpset tar seg litt opp igjen i 1963 med 100 innmeldte. Enkelte møter ble holdt hos brødrene Saue, her fikk en også disponert et rom hos deres far i Sortland Skofabrikk i Moldesmauget.

Dessverre fikk korpset sin siste sesong på 60 tallet i 1966, av ymse grunner. Det lå nede i hele 6 år, før det ble gjenopptatt. Det var John Olav Arntzen sammen med kompiser fra Marken som på det tidspunktet gikk i Fjellets som fikk det opp igjen. Jan Erik Olsson kom raskt med, og takke være hans innsats vokste korpset seg fra et par og tjue til langt over 100. Slik holdt det seg fra 73 og på hele 70- tallet, og Markens var et stort og stilig korps. I 1974 er det 115 års jubileum, og her blir Mathilde Kjræland som den første kvinne, utdelt Vikningeorden for sin innsats.  1976 blir det en Olsotur i pinsen, og det er et imponerende syn, med et stort og stilig korps som marsjerer nedover Karl Johan.

På 80 tallet ble det innledet et sammarbeid med et vennskapskorps i Newcastle. Dette resulterte i en Englandstur i 1980 og i 1985, samt flere besøk av gjestene fra City of Newcastle boys band.

Dessverre gikk korpset litt i bølgedal på 80-tallet, og nådde et bunnpunkt i 1986, det var allikevel stas å få være med på epsaljè ved melodi grand prix som ble avholdt i Bergen dette året. Korpset tok sek litt opp igjen på slutten av 80 tallet, og ved nye verveplakater, og egen bod på 17.mai, samt litt radio sending, gav ny giv.

På 90-tallet var en av de store begivenheter, at korpset fikk nytt lokalet i Rådstuplass 8, og ivrige Markegutter stod virkelig på for å få dette pusset opp slik at det ble ferdig stilt i 1997.